Postet på

Duppedingser og dingsedangser

Jeg elsker duppedingser og dingsedangser. Og jeg er nok litt rask til bruke penger på slike. Så da noen sa «vakumpakket garn» og «genialt», tok det meg et halvt sekund før jeg var på Google og fant ut hvordan man kunne gjøre dette. Og et par timinutter etterpå lå det en e-post i innkurven min med teksten «Order Confirmed». Jeg hadde visst kjøpt meg en «Andrew James High Quality Vacuum Food Sealer» … Sånn går det når man bor i England og har Amazon Prime som gir gratis frakt både på ting man trenger og ting man bare MÅ ha.

Litt spontankjøp, men de er jo noen ganger ganske så lure de også. Denne maskinen skal egentlig brukes til å forsegle og vakumpakke mat og skulle jeg noen gang bli lei av strikking (men det skjer vel ikke?), så kan den alltids få et nytt liv på kjøkkenet. Jeg forhørte meg med de som allerede hadde kjøpt maskinen og de bekreftet at det nok skulle gå helt fint å vakumpakke garn med den. Så da var det klart jeg trengte en slik. Ikke sant?

Så kom den i posten. I en megastor eske og jeg ble litt redd for at plassen jeg sparer på å vakumpakke garn, gikk til å lagre maskinen. Når man blir blendet av ideen, er det fort gjort å glemme å sjekke målene på det man kjøper. Og handler man online, så kan man få hva som helst. Sende tilbake gjør man bare om det blir helt feil. Med skjelvende hender åpnet jeg boksen og puh, det var en mindre eske i den. Fortsatt litt større enn jeg hadde tenkt i mitt stille sinn da jeg la den i handlekurven på Amazon, men da neste boks var åpnet, ble alt helt perfekt. Da kom denne ut:

71K8HyeNjDL._SL1500__web

Hvit og stilig og den passer godt inni skapet sammen med lamineringsmaskinen og alt det andre jeg har kjøpt i forbindelse med Knitting Windows og planer for fremtiden. Den ser faktisk veldig bra ut. Så måtte jeg prøve ut om den virket.

Jeg tok det første og beste garnnøstet jeg fant. 100 gram king cole bamboo cotton i blå.
DSC_0001_web

Jeg la den inn i posen som det sto man skulle gjøre med «maten» man ville forsegle og/eller vakumpakke. Så la jeg den åpne enden inn i maskinen og lukket lokket så jeg hørte to klikk, et på hver side.
DSC_0002_web

Like raskt åpnet jeg lokket og ut kom en forseglet vakumpakket pose med et nokså flatt garnnøste.
DSC_0004_web

Jeg har lest meg frem til at dette ikke gjør noe som helst skade for garnet og at det er genialt når man skal sende. Pakken går fra å bli noe du må hente på posten til noe man kan få i postkassen. Kanskje ikke dette nøstet på 100 gram, men de på 50 gram går helt sikkert gjennom en brevsprekk. Det er vissnok også en fornøyelig lyd når man stikker hull på posen. Pssszt. Og kanskje kommer det lukt av sau også når man har pakket ull? Så når jeg sender garn til en kunde neste gang, blir det sikkert i en slik pose. Det jeg sparer i porto, sparer selvfølgelig kunden på pris. Og ingen av oss trenger å være redde for at garnet skal bli bløtt eller skadet på veien.

Det finnes poser i mange størrelser og jeg har lest om folk som har sortert garnet i diverse poser og oppbevarer det som filer i et arkiv. Litt mer systematisk enn den haugen jeg har i en stor boks øverst i skapet. Det høres genialt ut og jeg vil tro at garnet finner fasongen sin igjen straks det åpnes og får luft, men jeg har ikke funnet noe bevis på at det ikke tar skade av å ligge slik over tid. Kanskje er det bedre egnet for enkelte typer garn? Legg gjerne igjen en kommentar om du har prøvd dette selv.

Garnet jeg pakket, må snart ut igjen. Det skal brukes til et nytt prosjekt i forbindelse med bursdagen til verdens vakreste land som vi skal feire om ikke så alt for lenge.

norway-881108_640

 
Knitting Is My
HAPPY PLACE

Facebookpinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *